Årets nyttårstale

Og takk til dere alle som har fulgt bloggen min gjennom 2011. Er kjempe kjekt å få tilbakemeldinger fra både fjern og nær. Og en ekstra takk til de som har vært med og bidratt med å stille hjemmene sine til disposisjon når eg e ute å tar bilder. 

Julevinduet

På tide, tenker dere sikkert. Tror noen av dere har ventet i spenning i flere uker, for å se vinduet. Uansett, her kommer det utallige bilder. Eg har prøvd å være litt kreativ, samtidig som eg ville ha frem julebudskapet. For som sagt, ingen julepynting hos meg uten at Jesusbarnet er med.

Det er litt underveisbilder i førsten. Så kommer det fra det ferdige julevinduet tatt kvelden da tante gikk inspeksjonsrunden. 

Gamle engler jeg har arvet. 

Jesus kom med kjærlighet til jorden. Hva budskapet i nøttene er vet eg ikkje helt, de passa bare inn i fargene. 

En stjerne skinner i natt. Denne stjernen vandrer vist litt enda. Den snur seg ikkje den veien jeg vil den skal . Tror den peker mot den ekte Betlehem jeg.

 Ja slik ble da julevinduet mitt. Ikkje julefarger, men budskapet er der. 

Hvit både inne og ute.

Snøen som kom for to dager siden, var Samina-pusen første møte med snø. Selv om hun er en innekatt mente eg at hun var meget intressert i det hvite utenfor. Da jeg nevnte dette for Truls, mente han at hun tenkte: 

"Hvorfor har det ikkje blitt hvit ute før no, her inne har det jo alltid vært hvit."

Samina hopper opp i senga. Hennes hvite verden. 

Som dere ser her har vi et ganske trangt rom. Får ikkje opp skapdørene en gang. Men det synes eg ikkje var noe problem. Hektet bare av skapdørene og hang gardiner foran. Det ble snakk om skyvedørsgarderobe. Men eg e ikkje alltid like avansert av meg. Her synes eg det enkle var det beste.

Sannheten er egentlig, at dette rommet ikkje alltid har vært hvit. Da vi flyttet inn her i sommer, var dette d siste rommet vi bestemte oss om å gjøre noe med. Grunnen til at vi valgte å male det var fordi det luktet  gammel røyk. Noe eg ikkje takler så godt. Men før eg klarte å bestemme meg, så hadde eg mange gode grunner til ikkje male. For det første var dette tapeten som eg valgte ut i fra gulfargen, som eg var hekta på i mine tidelige tenår. Den gangen, la eg liten vekt på det eg no vet. At dette var en kopi av en gammel tapet fra Bryggen i Bergen, tidlig 1900-tallet (mener d var rundt dette årstallet). Men det var en god grunn til å ikkje male over den. Den var jo i grunnen en kulturarv. (greit nok en kopi). Hadde dere sett tapeten hadde noen av dere tenket: TAKK OG PRIS for at vi malte. For alle de blomstrene på den gule tapeten hadde gjort oss skrullete i hodet. Ja kanskje d. For egentlig sverger eg til hvite soverom. Det gir fred, ro og renhet når eg skal sove. Så ja det ble hvit.

Men ikkje helt hvit. På den ene langveggen som dere ikkje ser her, har vi selvsagt hengt opp et stort Israelflagg. Og no har Truls mast og mast om at vi må få fargerikt sengetøy. Eg trodde eg var flink, gikk på Ikea og kjøpte sengetøy med blåstriper. Men det var vist ikkje fargerikt nok for Truls. Et fint kompremi mente han. Da fikk han fargen sin, og eg fikk litt hvit.  

Den blå time

Bergen blir som vanlig tatt på sengen når snøen kommer. I allefall har ikkje brøytemannskapet klart å karre seg ut i tide, til å få vekk all snøen av veien. Køene sto nesten helt hjem. Så eg snudde og gjekk hjem. Hehe, så då sitter eg her å blogger istedet. Jaja, eg skal prøve å komme meg avgårde litt senere. Ganske snart faktisk.

Slik så det ut hjemme i dagmorges. Før sola sto opp. 

Sinkbaljene står å venter på våren, da de kan ble fylt med frodige blomster.

Hytten i hagen til foreldrene mine.