Skrivebord

Som dere har merket er eg ikkje så mye tilstede her på bloggen for tiden. Eg kan ikkje love at det skjer så mye fremover heller. Men akkurat nå har eg bloggelyst, så da blir det et par innlegg.

Denne gangen skal vi hjem i stuen min. Her står dette skrivebordet. Grunnen til at eg ikkje har blogget om det tidligere, er at det til vanlig står en ubloggbar pc på den. Men mens vi ommøblerte litt her, brukte eg muligheten til å ta noen bilder uten pcen. Siden vi skulle ommøblere, står ikkje skrivebordet slik i skrivende stund. Vi måtte få det litt mer praktisk her hjemme, av diverse grunner. Så da må av og til estetikken vike.

Skrivebordet er selvsagt kjøpt på Finn. Truls mente jeg skulle ha en egen pult, siden eg alltid satt med skolebøkene utover hele spisebordet. Så da begynte vi å lete på Finn. Da vi så dette skrivebordet på bildet så det lite og uskyldig ut. Og eg tenkte til og med at ”det går jo an å male hvit”. Da vi så skrivebordet i virkeligheten var de tre første tankene som slo meg: ”å nei, d der kan vi jo ikkje male hvit”, og ”hvor i huleste skal vi få plass til et så stort skrivebord”. Men det var tanken om at dette skrivebordet var akkurat slik Truls alltid har ønsket seg som vant. Så det ble med oss hjem. Eg fikk ikkje ny pult, men Truls fikk seg nytt skrivebord. Og eg fekk hans gamle pult.

Så sto den no der da, en stor brun kloss, hjemme i vår hvite stue. Eg onket og bar meg den første tiden, om at det var helt forferdelig med brunt hjemme hos meg. Men etter hvert har vi fått flere brune møbler, og eg trives veldig godt med vår ”nye” stil. Litt mindre steril, og litt mer levbart for oss begge. 

Så ryddig og fint for anledningen. Litt slitt, men det tåler vi. 

(det hører med til historien at eg aldri brukte pulten, eg overtok av Truls. Så tilslutt gav vi den vekk på Finn. Og eg sitter fremdeles her med skolebøkene mine på spisebordet. Der eg trives best.)

Sitte hjemme, og handle på Fretex=)

Fretex har åpna nettbutikk =) Endelig kan jeg sitte hjemme i sofan og gå på Fretex samtidig. Må innrømme at det er litt skummelt også. Bare noen tastetrykk unna, så har eg shoppa alt for mye. Jaja. Eg må lære å begrense shoppinga mi.

Foreløpig er det klær de selger. Men jeg håper de selger krimskrams med tiden også.

My littel sister's room.

 Fra 70talls brun til 2011 hvit. Dette tidligere gangbordet har fått litt forvandling.

Min yngste søster er kanskje ikkje så liten. Interiør har interessert henne en stund. Tror hun gleder seg max til å få sitt eget hjem som hun kan innrede. Og putte de fine tingene hennes på en plass der det kommer bedre til sin rett. Slik som denne koppen og de fine englene som mamma har malt.  

Det var forresten henne som stakk av med seieren i julevindukonkurransen. 

Årets nyttårstale

Og takk til dere alle som har fulgt bloggen min gjennom 2011. Er kjempe kjekt å få tilbakemeldinger fra både fjern og nær. Og en ekstra takk til de som har vært med og bidratt med å stille hjemmene sine til disposisjon når eg e ute å tar bilder. 

Julevinduet

På tide, tenker dere sikkert. Tror noen av dere har ventet i spenning i flere uker, for å se vinduet. Uansett, her kommer det utallige bilder. Eg har prøvd å være litt kreativ, samtidig som eg ville ha frem julebudskapet. For som sagt, ingen julepynting hos meg uten at Jesusbarnet er med.

Det er litt underveisbilder i førsten. Så kommer det fra det ferdige julevinduet tatt kvelden da tante gikk inspeksjonsrunden. 

Gamle engler jeg har arvet. 

Jesus kom med kjærlighet til jorden. Hva budskapet i nøttene er vet eg ikkje helt, de passa bare inn i fargene. 

En stjerne skinner i natt. Denne stjernen vandrer vist litt enda. Den snur seg ikkje den veien jeg vil den skal . Tror den peker mot den ekte Betlehem jeg.

 Ja slik ble da julevinduet mitt. Ikkje julefarger, men budskapet er der. 

Hvit både inne og ute.

Snøen som kom for to dager siden, var Samina-pusen første møte med snø. Selv om hun er en innekatt mente eg at hun var meget intressert i det hvite utenfor. Da jeg nevnte dette for Truls, mente han at hun tenkte: 

"Hvorfor har det ikkje blitt hvit ute før no, her inne har det jo alltid vært hvit."

Samina hopper opp i senga. Hennes hvite verden. 

Som dere ser her har vi et ganske trangt rom. Får ikkje opp skapdørene en gang. Men det synes eg ikkje var noe problem. Hektet bare av skapdørene og hang gardiner foran. Det ble snakk om skyvedørsgarderobe. Men eg e ikkje alltid like avansert av meg. Her synes eg det enkle var det beste.

Sannheten er egentlig, at dette rommet ikkje alltid har vært hvit. Da vi flyttet inn her i sommer, var dette d siste rommet vi bestemte oss om å gjøre noe med. Grunnen til at vi valgte å male det var fordi det luktet  gammel røyk. Noe eg ikkje takler så godt. Men før eg klarte å bestemme meg, så hadde eg mange gode grunner til ikkje male. For det første var dette tapeten som eg valgte ut i fra gulfargen, som eg var hekta på i mine tidelige tenår. Den gangen, la eg liten vekt på det eg no vet. At dette var en kopi av en gammel tapet fra Bryggen i Bergen, tidlig 1900-tallet (mener d var rundt dette årstallet). Men det var en god grunn til å ikkje male over den. Den var jo i grunnen en kulturarv. (greit nok en kopi). Hadde dere sett tapeten hadde noen av dere tenket: TAKK OG PRIS for at vi malte. For alle de blomstrene på den gule tapeten hadde gjort oss skrullete i hodet. Ja kanskje d. For egentlig sverger eg til hvite soverom. Det gir fred, ro og renhet når eg skal sove. Så ja det ble hvit.

Men ikkje helt hvit. På den ene langveggen som dere ikkje ser her, har vi selvsagt hengt opp et stort Israelflagg. Og no har Truls mast og mast om at vi må få fargerikt sengetøy. Eg trodde eg var flink, gikk på Ikea og kjøpte sengetøy med blåstriper. Men det var vist ikkje fargerikt nok for Truls. Et fint kompremi mente han. Da fikk han fargen sin, og eg fikk litt hvit.