Som dere har merket
er eg ikkje så mye tilstede her på bloggen for tiden. Eg kan ikkje love at
det skjer så mye fremover heller. Men akkurat nå har eg bloggelyst, så da blir
det et par innlegg.
Denne gangen skal vi
hjem i stuen min. Her står dette skrivebordet. Grunnen til at eg ikkje har
blogget om det tidligere, er at det til vanlig står en ubloggbar pc på den. Men
mens vi ommøblerte litt her, brukte eg muligheten til å ta noen bilder uten
pcen. Siden vi skulle ommøblere, står ikkje skrivebordet slik i skrivende stund.
Vi måtte få det litt mer praktisk her hjemme, av diverse grunner. Så da må av og
til estetikken vike.
Skrivebordet er
selvsagt kjøpt på Finn. Truls mente jeg skulle ha en egen pult, siden eg alltid
satt med skolebøkene utover hele spisebordet. Så da begynte vi å lete på Finn.
Da vi så dette skrivebordet på bildet så det lite og uskyldig ut. Og eg tenkte
til og med at ”det går jo an å male hvit”. Da vi så skrivebordet i
virkeligheten var de tre første tankene som slo meg: ”å nei, d der kan vi jo
ikkje male hvit”, og ”hvor i huleste skal vi få plass til et så stort
skrivebord”. Men det var tanken om at dette skrivebordet var akkurat slik Truls
alltid har ønsket seg som vant. Så det ble med oss hjem. Eg fikk ikkje ny pult, men Truls fikk seg nytt
skrivebord. Og eg fekk hans gamle pult.
Så sto den no der
da, en stor brun kloss, hjemme i vår hvite stue. Eg onket og bar meg den første
tiden, om at det var helt forferdelig med brunt hjemme hos meg. Men etter hvert
har vi fått flere brune møbler, og eg trives veldig godt med vår ”nye” stil. Litt
mindre steril, og litt mer levbart for oss begge.
Så ryddig og fint for anledningen. Litt slitt, men det tåler vi.
(det hører med til historien at eg aldri brukte pulten, eg overtok av Truls. Så tilslutt gav vi den vekk på Finn. Og eg sitter fremdeles her med skolebøkene mine på spisebordet. Der eg trives best.)