Hvit både inne og ute.

Snøen som kom for to dager siden, var Samina-pusen første møte med snø. Selv om hun er en innekatt mente eg at hun var meget intressert i det hvite utenfor. Da jeg nevnte dette for Truls, mente han at hun tenkte: 

"Hvorfor har det ikkje blitt hvit ute før no, her inne har det jo alltid vært hvit."

Samina hopper opp i senga. Hennes hvite verden. 

Som dere ser her har vi et ganske trangt rom. Får ikkje opp skapdørene en gang. Men det synes eg ikkje var noe problem. Hektet bare av skapdørene og hang gardiner foran. Det ble snakk om skyvedørsgarderobe. Men eg e ikkje alltid like avansert av meg. Her synes eg det enkle var det beste.

Sannheten er egentlig, at dette rommet ikkje alltid har vært hvit. Da vi flyttet inn her i sommer, var dette d siste rommet vi bestemte oss om å gjøre noe med. Grunnen til at vi valgte å male det var fordi det luktet  gammel røyk. Noe eg ikkje takler så godt. Men før eg klarte å bestemme meg, så hadde eg mange gode grunner til ikkje male. For det første var dette tapeten som eg valgte ut i fra gulfargen, som eg var hekta på i mine tidelige tenår. Den gangen, la eg liten vekt på det eg no vet. At dette var en kopi av en gammel tapet fra Bryggen i Bergen, tidlig 1900-tallet (mener d var rundt dette årstallet). Men det var en god grunn til å ikkje male over den. Den var jo i grunnen en kulturarv. (greit nok en kopi). Hadde dere sett tapeten hadde noen av dere tenket: TAKK OG PRIS for at vi malte. For alle de blomstrene på den gule tapeten hadde gjort oss skrullete i hodet. Ja kanskje d. For egentlig sverger eg til hvite soverom. Det gir fred, ro og renhet når eg skal sove. Så ja det ble hvit.

Men ikkje helt hvit. På den ene langveggen som dere ikkje ser her, har vi selvsagt hengt opp et stort Israelflagg. Og no har Truls mast og mast om at vi må få fargerikt sengetøy. Eg trodde eg var flink, gikk på Ikea og kjøpte sengetøy med blåstriper. Men det var vist ikkje fargerikt nok for Truls. Et fint kompremi mente han. Da fikk han fargen sin, og eg fikk litt hvit.