Den gang da

Enigheta heter småbruket vårt. En liten husmannsplass langt inni Telemarks skoger. Her har folk bygget og bodd i flere hundre år. Selve huset vårt er som sagt oppført en gang mellom 1850-1874.

I bygden vår levde folk av tømmerdrift og jordbruk. Det er tungdrevne småbruk, men noen av dem er fremdeles i drift.

Enigheta ble fra flyttet på 60-tallet og da værende eier har brukt det som fritidsbolig frem til vi kjøpte stedet.

Vi ønsket derimot å bosette oss her. Innerst i en blindvei. Og veien kunne vært et kapittel for seg selv. Selv de av mine som er fra Vestlandet, og vandt til litt av hvert når det gjelder veier, synes at de er kommet til et sted der ingen skulle tru at nåken kunne bu.

 Men her bor altså vi. På et sted som vi virkelig trives.

Huset er ikkje så stort og vi bor nå fire stykker på et soverom. Men vi holder på å bygge ut. Så jentene våre får litt mer plass å leke på.