På Loftet til Klara og Jacoben

bor nå søsteren min. Klara og Jacob var oldeforeldrene våre, som vi var så heldig å ha frem til jeg var 15 år. Siden har både jeg, søstra mi, nevøen min, broren min og fetteren min bodd i huset. Det er et koslig gammelt hus, men som har krevd mye opp pussing, og det er enda mer trengs å gjøres. Pappa og mamma har jammen lagt ned mange krefter i det som nå er blitt et koslig hus, med en stil som er litt ny og litt gammel. 

(foto: Jensen)

Oppe på loftet bodde i sin tid tipp oldeforeldrene mine. Nå bor den 6 generasjon i huset, for søstra mi har en liten sønn som nå vokser opp her. Han får nok en annen oppvekst enn den gangen dette var et lite småbruk. Da måtte de opp tidlig for å melke kyra og stelle dyra. Om sommeren var det ikkje sommerferie slik som vi har det. Det var slåing, hesjing, brøying og høsting. Og om høsten skulle man høste poteter. Jeg har selv mange gode barndoms minner fra dette arbeidet. Men for meg var det ikkje noe jeg måtte gjøre for å ha mat på bordet, men noe som var en del av en tradisjon. Av oldemor og oldefar fikk vi hver våre lam. Det var kosligt, men eg tenkte aldri over at det var de samme lammene som vi spiste til jul. Slaktebilen kom tidlig på høsten og ikkje mange ukene etter kom pinnekjøttet saltet tilbake. Da var det bare å henge det opp på tørk til julaften. 

(foto: Jensen)

I dag står huset og gården der og minner meg på kulturarven vår. Men det er ingen sauer eller lam som springer rundt. Nabogårdene som nå ligger innimellom byggefelt, legges ned en etter en. Og det er ikkje lengre lønnsomt å drive med småbruk. 

(foto: Jensen)

Heldigvis er det noen som sprer møkka tidlig på våren. Som slipper sprelske lam ut av floren etter påske. Som slår graset slik at det lukter av slåtten i hele bygda. Som hesjer og brøyer. Og så får besøk av slaktebilen vær høst. For når eg ser disse tinga skje rundt meg, får eg alle de gode minnene fra barndommen frem. 

(foto: Izeline)

Snart skal dere få bli med opp på loftet på besøk til søsteren min.